Kapittel 1. Alene Det regnet. Jeg var på vei hjemover. Jeg så ned i bakken hele veien. Skoene mine var gjennomvåte og skitne. Jeg så hjemmet mitt i horisonten så jeg løp resten av veien. Jeg kom meg in i varmen og tokk av de våte klærne å kasta dem på bakken "Jeg er hjemme!" Det stod kasser og esker i gangen "Mamma?" jeg nølte og gikk på kjøkkenet for å ta en matbit. jeg tokk ett eple og stakk opp på rommet mitt. Jeg hoppa oppå sengen og så på leksene til uken. "ugh...prøve på torsdag i matte.." øyene mine glei opp mot vinduet mitt. regnet hadde stoppa og noen solstråler trengte seg igjennom skyene. Jeg mista blikket mitt i de vakre solstrålene helt til mobilen min vibrerte. Jeg skvatt og tokk tak i mobilen. Melding var fra "ukjent" "Emm..ok?"jeg opna den og så på meldingen. "Din stygge dust, gå drep deg selv. ingen liker deg!" Jeg begynte å lure, men så starta tårene å fly ned fra øyene mine. Jeg pustet dypt in, og starta å skrive tilbake. "Hvem er du?! Hvorfor er du sånn?"