"REGNPOTE! VÅKNE!" STEMMEN til Silkepote gjallet i lærlingehulen. Regnpote åpnet forvirra øynene, "hvorfor det?" Spurte hun søvnig.
"Flammestjerne venter på deg,"
"å.....Ok." Regnpote reiste seg og ristet mose fra pelsen, får hun fulgte etter søsteren ut. Flammestjerne satt og ventet på henne sammen med Blundresky og Humlestrek.
Regnpote fortet seg bort til dem. Blundresky reiste seg og kom bort til henne.
"La meg se på skulderen din," Regnpote ventet spent på mens Blundresky undersøkte skulderen hennes. Hun hadde vært inne i leiren i en kvart måned nå, og lengtet etter å være utenfor leiren. Silkepote hadde allerede vært ute i flere dager nå.
Men mens Silkepote var på jakt hadde Regnpote benyttet muligheten til å bli kjent med leiren og alle kattene.
Blundresky rettet seg op, "skulderen din er bedre, du kan begynne treningen nå." Regnpote rettet seg op ved tanken, "tak, Blundresky," mjauet hun.
Flammestjerne kom bort til henne, "vi skal på grensepatrulje," forklarte hun. "Og mens vi her ute kan du bli kjent med territoriet til Himmelklanen."
Regnpote nikket, "kan Silkepote være med?" Regnpote stirret forventningsfull op på Flammestjerne, men hun ristet på hodet, "nei, dessverre. Silkepote skal på jakt."
Regnpote nikket litt irritert. Turen ville bli mye morsommere hvis Silkepote var med. Flammestjerne ledet mot gulltorntunnelen, som førte ut av leiren, Gullstripe og Kirsepote sto og ventet på dem ved inngangen.
Kirsepote sukket overdrevet da de kom bort til dem. "Vi skal ikke på grensepatrulje med henne, vel."
"Jo," sa Gullstripe skarpt til lærlingen sin. "Og sånn taler du ikke til klankameraten din." Kirsepote hveste surt og snudde ryggen til Regnpote.
Flammestjerne tok ledelsen ut av leiren, da de kom ut i skogen, valgte hun en av stiene in i skogen. Etter lukten og dømme var det en sti som ble brukt mye.
Flammestjerne ledet dem gjennom skogen langs forskjellige stier. Skogen tynnet ut og de kom ut til elv.
Den var stor og bred, og Regnpote lurte på om de skulle krysse den, i så fall hvordan. Flammestjerne stoppet, "her slutter våres territorium." Sa hun. "På den andre siden av elven er det Stormklanen som bor der."
Hun vinket Regnpote til seg med halen, "prøv om du kan lukte Stormklanen lukt markeringer."
Regnpote nikket, og åpnet munnen å smakte på lukten. Hun fik ferten av en kattelukt, som ikke hva lukten av Himmelklanen som hun hadde blitt kjent med de dagene hun hadde vært her. Luktet var annerledes en luktene hun kjente, og hadde en vannaktig lukt over seg.
Hun husket at ha hørt at Stormklanen spiste fisk og gjettet at det var det hun luktet.
De fortsatte og gå langs elven, men da den etter et stykke tid svingte elven lenger inn på Stormklanens territorium. De fulgte en sti, som førte dem langs grensen til Himmelklanen's territorium. Innimellom stoppet de for at legge nye markeringer så alle katte viste at dette var Himmelklanens territorium.
Regnpote fulgte nøye med, selv om hun synes at det var en merkelig måte at forsvare territoriet på.
Hos Blodets Stamme hadde de ikke et ordentlig territorium, Skaren flyttet på grensene som det passet ham, og alle som kom i veien for ham fikk det valg at de enten kunne blitt drept med det samme, eller bli med i stammen, de fleste valgte at bli med i Stammen.
Regnpote kunne ikke huske så meget som en som hadde valt å bli drept i stedet. Hun gikk helt i sine egne tanker, og tenkte på hvor ond Skaren hadde vært, at hun ikke enset hullet i jorden foran henne, hun snublet og falt på hodet.
"Regnpote." Stemmen til Flammestjerne fikk henne å se opp, mentoren hadde kommet tilbake for å se hvorfor hun ikke kom etter.
Regnpote så ned, da hun hørte et fnys fra Kirsepote.
Flammestjerne så ned på henne, "du må følge med på hvor du går." Regnpote nikket stille, og tvang fram et stille "unnskyld," hun reiste seg og så bort på Gullstripe som smilte vennlig til henne, "ikke vær lei deg." Mumlet Gullstripe, "alle kunne gjort det."
Men det skjedde med meg, tenkte Regnpote bittert, men det sa hun ikke høyt.
Da de kom tilbake til leiren så Regnpote seg rundt etter Silkepote.
De eldre lå utenfor hulen sin og spiste, Dugpote og Ravnepote lekeslåss ved stubben utenfor lærlingehulen, og ved haugen med fersk kjøtt lå Humlepels og Løvehale å delte en mus.
Ingen Silkepote.
Flamme ledet patruljen sin hen til haugen med fersk kjøtt hvor hun slapp ned den lubne ekornet hun bar på.
De hadde jaktet, og det hadde gått strålende bra, for noen da.
Regnpote så skamfull ned på den ynkelige spissmusen hun hadde fanget.
Hun løftet den op og la den ned på haugen med fersk kjøtt.
I det hun gjøre det hørte hun et fnys fra Kirsepote som hadde fanget en stor stær som så saftig ut.
Hun krympet seg, og det føles som om alle stirret på henne der hun la den ynkelige fangsten ned på haugen med fersk kjøtt.
Regnpote så seg rundt. Hvor var søsteren hennes? Hun ville så gjerne at søsteren skulle komme, når Silkepote var her følte Regnpote seg mye mindre alene.
Regnpote sukket. Hvorfor måtte Silkepote være borte fra leiren akkurat nå? Og hvorfor måtte Regnpote være på jakt akkurat i dag?
Flammestjerne hadde sagt at de måtte utforske territoriet ordentlig en annen dag for hun måtte ha nok katter til jakt og grensepatruljering.
I det samme hørte hun et seiershyl som hun kjente veldig godt. Hun snudde seg og fikk se Silkepote komme inn i leiren slepende på en gigantisk kanin som var større en henne selv.
Regnpote måpte av forundring og stolthet. Hun kunne ikke unngå at titte misunnelig bort på den ynkelige spissmusen hennes.
Silkepote slepte fangsten sin bort til haugen med fersk kjøtt, hvor hun la den fra seg. Mentoren hennes Støvhale kom etter henne in i leiren med et stolt uttrykk i øynene. All den sinne over å måtte ha en lærling, som ikke var klanfødt, så ut til å være glemt.
Katter gikk bort til Silkepote for å gratulere henne for den fine fangsten, men Regnpote ble stående.
Silkepote må ha lagt merke til at Regnpote holdt seg utenfor ringen av gratulerende katter, for hun gikk bort til Regnpote og la nesen sin mot hennes.
"Hva er det?" Hvisket Silkepote.
Regnpote så ned på potene sine, hun greide ikke å si hva det var som plaget henne midt i leiren med alle disse kattene som tilskuere.
"Fikk du sett territoriet?" Spurte Silkepote som åpenbart hadde skjønt at søsteren ikke ville snakke om hva det var som plaget henne.
Regnpote nikket, så fortalte hun hva som hadde skjedd den dagen.
Gruppen med katter begynte å gå i oppløsning, og Regnpote fikk se Musehale stå og snuste i haugen med fersk kjøtt.
Hun så op og møte blikket til Regnpote. Hun smilet varmt og Regnpote kunne ikke annet en å smile tilbake.
"Jeg hørte at du var på jakt i dag. Hvordan gik det? Fanget du noe?" Spurte Musehale vennlig.
Regnpote stirret forferdet på den gravide hunnkatten. Hva skulle hun si? Forventet disse kattene at hun skulle være like god jeger som sin søster? Skulle hun kanskje bare finne et stort saftig stykke kjøtt som hun kunne si var hennes?
Regnpote ristet på hodet, Musehale kom sikkert til å lukte at det ferske kjøttet ikke luktet av henne. Nei, det var bare en ting å gjøre.
Med slepende skritt gikk hun bort til hauge med fersk kjøtt og halte den magre spissmusen ut fra tidligere. Musehale sperret op øynene, men bare et øyeblikk så ble blikket hennes varmt igjen, og hun smilte glad.
"Viste du at spissmus er favoritt maten min?" Spurte hun, "jeg har ikke fått det på lenge og jeg hadde veldig lyst på det i dag, og nå kan jeg få det."
Regnpote pustet lettet ut, nå så det ut som om byttet hennes kom til nytte likevel.
Regnpote forlot Musehale og gikk bort til Silkepote som lå utenfor lærlingehulen og spiste på et ekorn.
Regnpote gikk bort og satte seg ved siden av henne. Silkepote viftet oppmuntrende på ørene mot ekornet som for å si at hun kunne ta en bitt. Regnpote malte takknemlig, og tok en bit av ekornet.
