Del 15

202 7 1
                                    

Han smilte overlykkelig.
"Jeg elsker deg"

"Gjør du?"
Han nikket forsiktig.

Alt gikk så fort. Han lente seg mot meg igjen, men jeg stoppet han rett før-
"Er du sikker?"

Han nikket ivrig.

"Jeg tror ikke det er så lurt, tenk på Isac, hvordan vil vennskapet deres, liksom forsette?"

"Du bryr deg ikke om vennskapet mellom meg og Isac. Du tenker på Sara, gjør du ikke?"
Han smilte lurt.

Hvordan skjønte han det?

"Emm..."

"Er det ikke?"

"Jo, det er vel det" jeg så raskt ned i bakken.

"Mina?"

Jeg reiste hodet opp, og stirret han rett i de dype mørke øynene.

Han lente seg nok en gang frem klar for å feste leppene våres sammen.
Men...NEI!

"Stopp!!" Utbrøt jeg brått under alt dette.

Han så på meg med et stor spørsmålstegn i fjeset.
"Jeg tror ikke dette funker..." Jeg så trist vekk fra han.

"Hva er det som ikke funker?!" Han så sint ut.

"Alt dette skjedde så fort... Ville du bare snakke med meg for å kysse meg?" Jeg kjente jeg ble mer og mer frustrert.

"Hæ? Nei!" Han lå en trøstende hånd på skulderen min.

"Mmm..." Jeg ignorerte trynet hans, med å se ned på skoene mine.

"Mina! Jeg elsker deg virkelig!"

"Virkelig?"

"Virkelig."

"Så jeg spør deg, Mina Mo Larsen" han bøyde seg ned på knær.
"Vil du bli min kjæreste?"

"Hvis du vil.."
Han smilte enda mere.

"Ja, jeg vil!!!" Han reiste seg og hoppet rundt.

"Okey, rolig nå Spiderman" jeg lo en liten latter.

Han satte seg ved siden av meg igjen. Han fisket frem mobilen fra bukselommen.
"Oj! Begynt å få mange følgere du!" Han lo litt.

"Jeg?" Jeg så overrasket bort på han.

Han rakte meg mobilen, og ja eg hadde fått mange følgere.
"9k?!? Hvorda-"

"Det er på grunn av det greinene med Isac" han avbrøt meg.

"Men sist jeg kikket hadde jeg noe med 1k.."

"Og når var det?" Han smilte lurt.

"Vet ikke, kanskje en uke siden.."
Ja jeg vet ikke inne på insta på EN HEL UKE!!! Ja men når du bare får hate, gidd man ikke alltid sånn...

Jeg som hadde brukt kanskje hele 3 ÅR!! På å få 1K og så greier jeg å få 8K på sånn en uke!

"Jaja, er det ikke gøy med litt følgere da? Søta" han stirret med i mobilen.

"Kalte du meg akkura-"
"Søta!" Avbrøt han meg.
"Går ikke det greit da, Søtaa" han la ekstra trykk på 'søta'.

"Jo det går greit Paddaa" jeg smilte lurt.

"Å du sa ikk-"
"Padda" jeg avbrøt han.

Da vi var små lekte meg Sara og Danu i barnehagen. Vi skulle ha utkledningsdag i barnehagen. Jeg og Sara var selvfølgelig prinsesser begge to, mens Danu var kledd ut som en frosk. Det var foresten da Sara ble forelsket i Danu.
Ja hun var jo prinsesse, å bestemte at hun skulle kysse frosken (Danu). Men Danu som var kledd ut som en frosk ble ikke forvandlet til en vakker prins, men Danu forble jo selvfølgelig en frosk.
Så da mente Lasse at han måtte være en padde, siden padder ikke ble til prinser.
Alle kalte stakkars Danu 'Padda' resten av det året.
Vi har erter Danu lang tid etter det...!!

"Hvordan skjedde dette?" Jeg så overrasket bort på Danu, som ikke helt skjønte hva jeg mente.

"Du vet, vi sammen? Hvordan det?!" Jeg smilte litt usikkert til Danu.

"Jeg vet ikke jeg. For en liten stund siden, trodde jeg du ikke likte meg litt, du ignorerte meg på skolen hele tiden, men så ky-"

"Jeg kysset deg" avbrøt jeg han.

"Ja, jeg vet" han festet blikket mitt til han. Han tok hånden hans rolig oppå min.

Isac Elliot - One TimeWhere stories live. Discover now