Kattekrigerne: Katten som ingen har sett

Del 14

"Hjelp! hjelp!" Sukkerpote hørte en stemme. Hun visste at hun drømte, men det føltes ekte uansett.

Hun var like ved Firetre midt på natten når månen sto på sitt høyeste. Alt var mørkt, bortsett fra et svakt lys som glitret fra Sølvpelsen fra himmelen.

Sukkerpote løp til der hun hørte stemmen. Hun kunne ikke se noe, men hun luktet blod på veien, og det måtte ikke være et bra tegn.

Hun kjente lukten sterkere og sterkere, til den var på sitt sterkeste. Hun var nesten utslått av den fæle lukten. Nå var det bare mørkt, til det kom et svakt lys. Det lyste på en katt fullt av blod, sår og skrammer. Dette var kloremerker, men sårene var dypere og lengre enn vanlige klør på en katt.

Plutselig så hørte hun noen ruslinger i buskene. Så kom det på andre siden. Og før hun visste ord av det kom det en katt. Den var kjapp som lynet, men Sukkerpote klarte å dukke unna i siste liten. Det eneste hun så av katten var at katten hadde kullsvart pels med skrekkelige røde øyne som lyste i mørket.

"Drepe, drepe." Sukkerpote hørte en liten svak lyd i vinden. "Tiden er inne. Blod skal strømme på alle katter i skogen. Hevn er på vei, ja hevn. Død er alles skjebne."

Sukkerpote våknet skrekkslagent i lærling hulen. Hun var allerede klar for angrep da hun våkna, men hun fikk bare slått en kvist. Den lagde en lyd slik at Vannpote begynte å bevege på ørene. Men det gikk greit, fordi hun ikke rørte seg etter det. Sukkerpote løp rett bort til Gullstjernes hule.

Det var fortsatt natt. Gullstjerne lå i mosen sin i lederhulen å sov. Gullstjerne våknet med en gang når Sukkerpote kom inn. Hun må ha luktet redselen hennes, for nå var hun også litt redd.

"Hva har skjedd Sukkerpote?" spurte Gullstjerne rolig. Sukkerpote var så redd, hun klarte så vidt å si noen ord. "Sett deg ned Sukkerpote til du har roet deg ned. Du må slappe av" Sukkerpote satt seg ned ved siden av Gullstjerne til hun hadde roet seg ned.

Det hadde gått en stund nå, og Sukkerpote hadde roet seg helt ned slik at hun kunne fortelle om drømmen. Hun nikket slik at Gullstjerne kunne være klar for drømmen hun skulle fortelle om.

"Nå Sukkerpote, hva skjedde?" spurte Gullstjerne.

Sukkerpote slappet av. "Jeg hadde en drøm, om katten som ingen hadde sett." begynte Sukkerpote.

"Fortsett" sa Gullstjerne tilbake. "Katten hadde slått ut en katt, akkurat som Svartlabb" Sukkerpote begynte å bli redd igjen etter at hun nevnte Svartlabb. Katten hadde angrepet Svartlabb og gitt ham stygge skader. Hun pustet igjen.

"Så kom katten igjen, han var kjapp men jeg klarte akkurat og slippe unna. Men så kom en lyd som sa, tiden er inne. Blod skal strømme på alle katter i skogen. Hevn er på vei, ja hevn. Død er alles skjebne."

Sukkerpote begynte å grøsse igjen. Var dette en profeti eller var det bare en advarsel. Alt var så forvirende. Gullstjerne begynte å se mistenksom ut.

"Dette kan ikke være en profeti. Støvstjerne sa at du skulle redde oss fra katten, og ikke at skogen skulle bli ødelagt." Sukkerpote ble lettet. Men hvorfor måtte det være akkurat henne, tenkte hun.

"Du kan være her over natten vis du vil? For å roe deg ned. Det har skjedd mye. Lavaklanen til det med Svartlabb. Vi kan snakke om dette i morgen." Sukkerpote nikket. Hun krøllet seg sammen og la seg til å sove igjen.