Kidnappet

Dere får ikke møtes lenger...

Lykke*


Så hei"sa Martin og tok fram hånda for å introdusere seg. "Martin"sa han. "Lykke og dette er Samuel"sa jeg og pekte på den kjekke kjæresten min. "Så dette er gentlemannen" hørte jeg mamma si. viste hun at vi var sammen? "Jeg har bare hjulpet hun når hun har blitt skadet" svarte Samuel. "Selv om han hadde enda verre skader enn meg"tilføyde jeg. "Tusen takk for at du har hvert så snill mot henne, men jeg tror det er best om dere ikke møtes lenger. Dere kan få tilbake minner fra dere var hos Mccann hvis dere møtes" sa mamma og vekte meg fra dagdrømmen min. "Han har hjulpet meg og du vil at jeg ikke skal møte han lenger?" Sa jeg ganske opprørt i stemmen. Jeg satte opp farte og løp opp på rommet mitt og kastet meg i senga. Jeg hørte at døra ble åpnet så jeg tok opp hodet for å se hvem det var. Samuel kom inn i rommet og lukket døra etter seg. "Vi kan ordne dette jeg bor rett ned i gata vi kan møtes i smug"sa han. Jeg gikk bort til Samuel og plasserte leppene mine på hans. "Dette må gå"sa jeg og kysset han igjen. "Tusen takk for alt"sa jeg og vi gikk ned. "Hvorfor er du så glad"spurte mamma. Søren... Ehhh hva skulle jeg si? "Samuel muntert meg opp hvem ellers?" Sa jeg med en spydig stemme til mamma. Hun så stygt på meg tilbake.

Samuel*

Vi kysset og gikk ned i taushet. "Hvorfor er du så glad?"spurte moren. Jeg viste jo at dette bare var skuespill. Alt bortsett fra det med kidnappinga og at politiet var her. "Samuel muntert meg opp hvem ellers"sa hun spydig. Tenk at hun sa at jeg var den eneste som kunne muntre henne opp! Jeg føler meg så heldig som har henne. "Ja så skal vi komme igang?"hørte jeg Martin si bak meg så jeg dro med meg Lykke ned på to stoler. "Så fortell"sa Martin. Jeg så Lykke blei helt hvit i ansiktet. "For å si det sånn så er jeg ikke jomfru lenger"sa hun og så ned i fanget sitt der hun satt og fiklet med hendene sine. "HVA#?!!sa Martin. "Du vet godt at det er sånt han driver med"sa jeg med en lav stemme. Jeg tok Lykke i hånda og gikk inni et annet rom. "Går det bra?"spurte jeg. "Nei"sa hun i mellom gråten sin. Det skulle bli så deilig når hun flyttet inn hos meg. Jeg åpnet opp armene og hun kom bort til meg og vi klemte lenge. "Hv-hvorfor skj-skjer de-dette med m-meg"spurte hun i mellom hulkene. "Det er bare sånn det er og jeg skal hjelpe deg til å glemme det så mye som mulig"sa jeg og kysset hun fort på munnen. "Tusen takk for at du hjelper meg"sa hun. "Alt er så fint med deg i livet mitt"sa hun. Jeg så ned på henne og smilte, hun smilte tilbake. Jeg så hun fikk en dyp rød farge i kinnene og hun prøvde å gjemme det. "Jeg ser nok at du rødmer"sa jeg. "Som at du aldri har gjort det"sa hun og smilte til meg. Jeg kjente jeg ble rød i kinnene og prøvde å gjemme det. "Hvem er det som rødmer nå?"sa Lykke. "Ehhhmm jeg vet ikke"sa jeg. "Jeg tror du vet det veldig godt"sa hun. "Kom la oss gå til de andre"sa jeg. "Ja jeg tror dere har skjønt poenget"sa hun da vi kom ut. "Jo vi viste jo hva han drev med, men viste ikke hva han hadde gjort mot dere"sa Martin. "Ja han har jo drept og skadet andre så vi var heldig som kom oss unna"sa jeg. "Okey da går jeg"sa Martin. "Okey hade"sa jeg og lykke i kor. Jeg tror vi begge var lettet over at han gikk. "Vi går opp"sa Lykke. Før jeg hadde rukket å tenke over det og moren til Lykke var kommet etter oss var vi oppe på rommet med låst dør og igang med klininga! Uansett så kommer moren etter oss for dette er et skuespill. Hun er ikke sur på ekte hun bare spiller. Det var ikke planlagt hvordan vi skulle gjøre det for vi viste ikke hva Lykke kom til å gjøre, men hun skulle hvertfall spille sur og late som at hun ikke vet at vi er sammen. Uansett så vet jo hun hvemjeg egentlig er. "Åpne opp døra nå"hørte jeg moren Veronica si på andre siden av døra. "Nei" svarte Lykke. Det ble helt stille en stund. "Jeg tror vi drar til deg og ser en film"sa hun. "Okey greit for meg! La oss gå"sa jeg.

Lykke*

Vi listet oss ut av huset og gikk hjem til Samuel. Jeg hadde ventet en stund på rommet hans mens han gjorde klart stua. Han åpnet døra til rommet hans og ba meg komme ut. Vi gikk ut i stua som var dekorert nydelig. Det var telys over alt i rommet og det var to sakkosekker med to glass og en pizza i mellom. Det sto smågodt og potetgul der og filmen var satt klart. Det var en skrekkfilm.... Og jeg som hater skrekkfilmer over alt på jord. Jeg så den het the Cabin in the woods. Vi satte oss ned og satte på filmen.

Etter filmen*

"Det var en bra film"sa jeg da filmen var ferdig. "Det vet du alt om som enten gjemte hodet på skuldera mi eller så var du fastklint i leppene mine"sa han og jeg så ned og begynte å le. Han begynte å le han også og etter hvert satt vi med full latterkrampe. Heldigvis var vi hjemme alene. "Så hvordan reagerte moren din da du kom hjem"spurte jeg. "Ehhh hun bare lurte på hvor jeg hadde vært så lenge og jeg sa sannheten"svarte han. "Fortalte du om meg?"spurte jeg. "Ja jeg fortalte alt mellom oss"sa han. Jeg hørte døra ble åpnet og en dame som sikkert var moren til Samuel kom inn. "Hei jeg er vera"sa hun. "Lykke hyggelig å møte deg" sa jeg. "Så du er den lille prinsessa hans"sa hun. "Jeg er ikke noe prinsesse"sa jeg og så ned. "Samuel har du ikke fortalt det?"sa Vera. Plutselig begynte det å gå opp for meg. Prinsen heter Samuel, dronningen heter Vera. Jeg er sammen med en prins. Dette her er sikkert bare en hytte de eier eller noe sånt. "Nei jeg har ikke fortalt det"sa han. Han begynte å snakke. "Det har seg sånn at dette er moren min dronningen og jeg er prins. Vi var bare på besøk på hytta, men så ble jo jeg kidnappet sammen med deg. Moren min ville ikke si det offentlig på tv og sånn at jeg hadde forsvunnet så hun tilkalte et eget letemannskap"sa han. "Hvorfor var det ingen på sykehuset eller noe sånt sa noe?" "Jeg sa dem at de ikke kunne si det og bare late som at jeg var en helt normal gutt. Også lurer jeg på om du vil bli med meg på slottet"sa han. "Men hva med mamma?"sa jeg. "Og hun var med å lure deg, så nå skal du flytte inn på slottet."sa han og jeg hoppet i taket av glede. Tenk at jeg ikke hadde sett at det var prinsen. En herlig følelse fylte kroppen.

VOTE
AND
COMMENT
For mer!