R A V E N
"Joe, vi må dra og kjøpe mat etter jobb, vi har bokstavlig talt, ingen ting." Sier jeg og ser inn i skapene som er tomme, alet som er der er et par fat og kopper sammen med masse støv. Da jeg kuller skapene kommer Joe gående inn på kjøkkenet i kun jeans, og øynene mine lander på magen hans som er nydelig å se på.
"Vi har en muffins fra i går." Sier han og lener seg på dør karmen og smiler til meg. Jeg ser opp fra megen hans og inn i øynene hans. Etter den lille samtalen vår i går gikk jeg rett og la meg. Jeg bare håper han holder munnen sin igjen. For nå er han en av de eneste som vet at jeg lever. Og vis han forteller det til noen vil jeg drepe han uten nåde.
Jeg ser ned i gulvet og holder rundt meg selv. Huset er stort og kaldt. Det er også veldig tomt for øyeblikket, men Sam sa han skulle sende noen ting til oss sånn at huset ikke skule bli så tomt. Klokken er fortsatt kun 08 om morgenen og jeg må dra på shopping med jentene mens Joe her skal være alene i huset og sjekke kameraene rundt i byen. Som jeg er så sjalu på fordi jeg hater å shoppe.
"Sam ringte, vi må jobbe på baren i dag. Så vær hjemme før klokken slår 20." Sier han og går inn på kjøkkenet og ser inn i skapene jeg allerede har sett i, og alt du vil finne der er masse støv. "Jeg bestiller bare noe mat, du gå og ta en dusj siden du skal gå om ikke så alt for lenge. Jeg roper når maten har kommet." Sier han og lukker skapene. Jeg ser et lite sekund på han før jeg går ut av rommet og opp de lange trappene.
Etter å ha tatt en lang varm dusj skifter jeg inn i klærne mine for dagen som består av et par mørke blå dress busker med en hvit dress skjorte som er alt for stort, men hun som ga dem til meg sa at det var inn i mote. Jeg setter også håret opp i en høy hestehale og setter på med de store runde brillene mine. Med en gang jeg her på meg brillene kan jeg høre Joe rope på meg. Og det i tide for jeg er sulten.
"Hva bestilte du?" Spør jeg mens jeg løper ned trappen som et sultent dyr som ikke har spist på flere dager. Da jeg komme rinn på kjøkkenet ser jeg han står og dekker på fat for oss begge to. "Vi har laks, egg, og noe yoghurt og granula." Sier han og legger maten på bordet. Jeg setter meg ned på den ene stolen og han på den andre. "Hvorfor så mye, vi trenger kun for frokost vi kan dra og handle senere." Sier jeg og tar egg og laks på fatte mitt med noe brød som lå der sammen med det andre.
Joe bare hever på skuldrene og tar egg og brød. "Jeg vet ikke hva du liker og ikke liker så jeg tok bare noe." Sier han og spiser. Jeg nikker og setter selv i gang og spiser maten min. Mens vi spiser kan jeg høre prating uten for døren som sikkert er jentene. Jeg spiser opp resten av maten før jeg tar fatet mitt til vasken og legger det nedi der. Da jeg snur meg treffer jeg noe hardt men samtid noe mykt. Og da jeg åpner øynene miner ser jeg at jeg er rett foran Joe.
"Har du plakken og pistolen din?" Hvisker han og ser ned på meg mens jeg ser opp på han. Jeg tar handen min bak på buksen og skjener om den er der, noe den ikke er. "Må ha glemt den oppe, jeg henter den så drar jeg." Sier jeg og han nikker. Han tar et skritt tilbake sånn at jeg kan gå forbi han og da jeg ikke har flere hindre løper jeg opp trappen. Da jeg komme inn på rommet mitt ser jeg at den ligger på sangen med plakken på siden av den
Jeg tar opp pistolen og sjekker om den fortsatt har skudd noe den har, man kan aldri være sikker. Jeg plasserer den på den samme plassen som alltid. Jeg lar den veldig store skjorta mi gå over håndtaket sånn at ingen kan se den. Til slutt tar jeg plakken min og legger den i veska mi. Jeg ser en siste gang over meg selv sånn at jeg er sikker på at jeg ikke ligner på meg selv, noe jeg ikke gjør, mest på håret som er så andelenes. Jeg setter på et smil og går ned trappen.
YOU ARE READING
One Single Rose [2]
Teen FictionBOK NR 2 AV FIGTH TO SURVIVE Det og se den eneste personen du har brydd deg om i flere år gå videre med livet sitt og lage sin egen fremtid, suger. Det å legge kun en rose på sin egen gravstein suger også, det bare minner deg på...