Selvmords oppdrag

7 1 0
                                    

Jeg gikk ut av skogen sammen med Aurora hun virket jo hyggelig med jeg var altid litt skeptisk.

Vi gikk inn i matsalen. Når vi komm inn begynnte alle sammen og hviske.

"Se der er ferskingen!"

"Se så tynn hun er! Ingen muskler!"

"For en raring"

Jeg ble svett og veldig nervøs.

"Ikke bry deg komm så skal vi ordne oss litt mat!"sa Aurora og smilte
Jeg nikket svakt hun førte meg forbi alle benkene og mot kjøkkene.

Der sto det en høy jente med flammende rødt hår og blåe øyne.
Hun sto bak en benk med en stabel av pannekaker. Jeg kunne høre magen min rumle jeg var så sulten.

"Halla Rachel"sa Aurora og smilte

Rachel så opp fra maten og det var da jeg la merke til det hun hadde et arr fra kanten av neseroten til underlepa.

Jeg så på henne hvordan fikk hun det?
Hun så tydelig hvis at jeg stirret "Ikke bry deg om det fersking det går bra med meg"og lo.

Jeg ble kjempe flau og så ned i bakken og mumlet et lite unnskyld. "Det går bra du er ikke den førrste."Rachel forresten"sa hun og rakte fremm hånda.

"Miriam"sa jeg og smilte kansje jeg ville få noen venner her etter alt?

"Se så Miriam her har du deg en pannekake vann er der borte"sa hun og pekte på en mugge.

"Takk Rachel"sa jeg og smilte.
"Plis kall meg Rach"sa hun jeg niket tokk talerkenen og et glass vann.

Aurora viste meg til en benk hvir ingen satt enda jeg satte meg ned og tokk en stor jafs av pannekaken.

"Så hva vill du jobbe med ?"sa hun og drakk litt vann.

"Jobbe med?"sa jeg rart.

"Ja du har sikker hørt om løperne?"sa hun. "Ja hvi har dem så har vi de kjøkken hage folka,som steller med dyra og plantene"sa hun med munnen ful av mat.

"Jaha"sa jeg og nikker. Heregud de hadde jo bygdop et lite samfun.

"Vi har skvalpertene de, som ikke har noe og gjøre, som vasker doene og slikt"sa hun.

Æsj det skulle jeg ikke bli.

"Så har vi med-karerne i våninghuset de er liksom legene våres"sa Aurora og svelget en bit av pannekaen.

"Så har vi Blodhuset, som er vesiden av våninghuset de slakter dyra så vi kan vi kan spise dem".

"Æsj"glapp det ut av munnen min.

Aurora lo. "Ja det er noen jævlige greier liker du blod kan du bli slakter" .

Nei nei nei nei jeg liker ikke blod.

"Mer får du vite u der omvisningen i morgen spis nå"sa Aurora og så på meg.

"Ok..."mumlet jeg og begynnte og spise .

Hva faen er omvissningen?

Hva er dette for et sted? Jeg savner hjemme. Eller jeg husker jo ikke hva, som er hjemne eller familien bare navnet mitt. Det er det, som er det verste og ikke huske hva du savner.

Så hørte vi alle et stort BANG.

Alle snudde seg rundt og så Harriet og Sonya. Sonya hadde en treskjev i hånden og slo på en kjele med den.

Harriet snakket nå. "Hør etter alle sammen! Se ere i kveld blir det måndelige velkomst partyet for ferskingen vår"Hartiet snakket med en slik autoritet.

 Maze runner-New lifeWhere stories live. Discover now