Isac kom nermere og nermere, sekundene føltes ut som flere år...
Isac kom fortsatt nermere, og jeg trakk meg i fra, plutselig falt jeg, jeg falt av benken. wow. så flink er jeg. Isac reagerte raskt og røyste seg opp og løfta meg opp på benken igjen, han satt seg vedsiden av meg igjen, bare lenger vekke nå...men han sa ikke'no, han hadde hodet i handlene "går det bra?" Spuprte jeg og satte meg nermere han, han løfta blikket og så på meg med tårevåte øyner, "unnskyld, det er virkelig ikke meningen, jeg er ikke meg selv rundt deg, jeg gjør dumme ting, er frekk og nå, eg prøvde og kysse deg?! Jeg kan ikke noe for det... Kan du tilgi meg?" Han så meg i øynene, han hadde nøttebrune øyne helt motsatt av mine, mine er grønn-blå, som havet, når jeg var liten sa pappa at jeg var havfrueprinsessen på grunn av øynene mine, alle andre i familien min har brune øyne, på morsiden og farsifen, jeg er et unntak, eneste som ikke fikk de brune øynene, jeg er annerledes... "Ja, selvfølgelig" svarte jeg og smilte for og bryte tankene mine, isac smilte skeft tilbake...
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
