Hvordan vet du hvem jeg er?

Del.7

Harry POV
Hva er det Bella babler om egentlig? Hva er det hun ikke vil si meg? Jeg lukker opp døra til rommet mitt og spurtet ned trappene. Ingen Bella.
Jeg må snakke med hun i morgen ihvertfall om hva som skjer.
Selv om jeg hvet at vi ikke gjore oppgaven vi skulle så er det liksom det minste jeg tenker på nå.

-Neste dag-
BELLA POV
Jeg hører alarmen på mobilen begynner å pipe. Jeg orker ikke å stå opp å se Harry som lurer på alt, men jeg har jo bare sakt for mye allerede. Jeg er så dust eller det er jeg jo alltid men mest nå. Jeg sovnet igjen.
Mamma braser inn døra "syvsåver skolen starter om en halv time." Skrek hun så om at jeg sto 8mil una henne.
Jeg tokk på meg ett eller annet og tokk med meg sekken og gikk ut.
Det ringte inn med en gang jeg kom til skole gården, jeg raska på og kom akurat presis inn til timen. Jeg satt meg ned og klemte meg så langt inn mot vinduet jeg klarte. Læreren spurte om gruppe oppgavene og Harry så på meg med et rart blikk. Jeg gikk bort til læreren og ga oppgaven vår. Når jeg gikk tilbake kom det generøst smil fra Harry som et betydningsfullt takk.
Skolen er endelig ferdig, men jeg må snakke med Harry ellers kommer han bare til å gruble på det jeg sa i går hele tiden. Jeg snudde meg og så Harry "Harry jeg må snakke med deg" gapte jeg, jeg har hvist tydeligvis fått gapingen fra mamma. Han kom nærmere. "Jeg har tenkt mye på det jeg sa i går. Jeg er synsk og jeg kjenner din fremtid godt. Jeg er utrolig glad i deg og jeg vill ikke ødelegge fremtiden din, du er et supert menske som alle er glad i. Husk en ting Harry og det er gjør det du føler, det er det rette." sa jeg til han. Han så litt rart på meg. "Si noe om hvem jeg er uten å si det jeg har sakt til deg, for at jeg kommer til å tro på det du sier." sa han litt spektift. "ok, Moren din heter Anne, store søsteren din heter Germma. Du jobber sammen med moren din på et bakeri på fritiden din , for å hjelpe til og du synes det er gøy. Du er i et nå værende band som heter White Eskemos og du er vokalisten" "noe mer du vill vite om deg selv" fniste jeg. Han var helt stum akurat det jeg hviste ville skje. "Jo foresten framtiden min hvordan vil den være da!?" Spurte han ivrig. "super, du kommer til å elske den men jeg kan ikke si noe annet mer" sa jeg imens jeg ristet på hodet.